Fyrsommeren 2010 er over. Mange kan se tilbake på sitt første fyrbesøk. Noen har vendt tilbake for å oppsøke, oppleve eller arbeide for et nytt fyr, eller ”sitt” fyr.

Vi tror fyrminnene er like mangfoldige som fyrvennene selv. Send oss gjerne (foreningen@fyr.no) noen linjer om fyrdrømmen, reisen til fyret, kaffekoppen på berget, lys og luft, vind og vatn, historien rundt veggene, arbeidsoppgavene i dugnaden, eller verdien i å eie og viktigheten av å ta vare på slike kulturminner. Et bilde kan også fange inn og vise stemningen rundt akkurat den utposten du hadde valgt deg ut.

På forumet på nettsidene fyr.no kan du også dele minnene og tankene omkring fyr og fyrhistorie med andre, og utfordre fyrvenner kysten rundt til å gjøre likeså.

Bøkfjord fyr (Sør-Varanger kommune, Finnmark) ble opprettet i 1910, som innseilingsfyr for Kirkenes. Det ble ødelagt under krigen, men gjenoppbygd. I 2006 ble fyret avbemannet, som det siste i landet. På klesnora henger ennå noen klesklyper, i den kalde vinden fra Nordishavet. Denne maidagen var det mulig å komme i land ved fyret, men sjødrag gjør det vanskelig å etablere ny bruk av stasjonen.

Også i Sverige er det stor interesse for å ta vare på fyrstasjonene, blant dem Ölands norra udde (bilde).

For svenskene er Den internasjonale fyrdagen (fyrhelgen) et viktig markeringstidspunkt. I år falt feiringa på helgen 20.-22. august. Langs svenskekysten varierte været denne gangen mellom sol, slagregn og stiv kuling. Dette gjorde det dessverre umulig å besøke noen fyrstasjoner. Men trass i uviljen fra værgudenes side holdt svenskene stand, og mer enn 9000 gjester besøkte 71 stasjoner! Til Ôlands norra udde kom 100 besøkende.

Skikken med å feire fyrdagen sprer seg. Dette skyldes ikke minst aviser og media, som bringer program og reportasjer om arrangementene. Og programmet byr på noe for enhver smak: kafé med servering av mat og drikke, quiz, musikk, teater, badstue, ringmerking av fugler, utstillinger, film og foredrag om ulike emner, for å nevne noe.

Den Internasjonale fyrdagen har tradisjonelt ikke vært feiret i særlig grad i Norge. For fyr og fyrvenner som ønsker å markere slutten på sommeren på fyret, kan den likevel være et godt tidspunkt for å samle mennesker og skape blæst om den gode fyrsaken.

Medlemmer av Norges Kulturvernforbund besøkte lørdag 4. september Landego fyr utenfor Bodø. Besøket skjedde i forbindelse med forbundets landsmøte 2010. Med på turen var representanter for 16 av forbundets medlemsorganisasjoner, deriblant også Norsk Fyrhistorisk Forening. Styreleder Eli Johanne Ellingsve møtte her fra styret, og NFHFs sekretær Birger Lindanger møtte som leder i valgnemnda for NK.

I uthuset på stasjonen fikk deltakerne en fargerik presentasjon av fyrlivet på Landego, på det som i si tid var en av kystens mest folkerike stasjoner (4 barnerike fyrvokterfamilier). Seniorrådgiver i Kystverket Atle Rønning orienterte grundig og tankevekkende om det omfattende restaureringsarbeidet som pågår på Skomvær fyr, tvers over Vestfjorden. Eli Johanne Ellingsve supplerte avslutningsvis med informasjon om fyrkommunen Bodø (6 fyr), og om farene forbundet med kryssing av Vestfjorden, eksemplifisert gjennom stedsnavnene Landego, Landegokjerringa, Gygra og Gygrefjellet.

Fyrstasjonen på Landego (Bodø kommune, Nordland) ble opprettet i 1902, blant annet etter ønske fra hurtigruteselskapenes loser. Stasjonen fikk støpejernstårn (29 meter), og her ble også tåkeluren ”Vestfjordoksen” plassert i 1934. Med tåkeluren økte arbeidsopp­gavene på fyret, og det ble bygd assistentbolig med to leiligheter, i tillegg til fyrmester­boligen (med to leiligheter).

Landego fyr ble automatisert og avbemannet i 1993. Stasjonen er fredet av Riksantikvaren. Skagen-hotellene i Bodø driver utleie og møtevirksomhet på stedet.

NFHF får stadig oftare førespurnader frå utlandet om husvere og besøk på norske fyr. Vi viser folk vidare til fyr og turistkontor i dei aktuelle områda. Nokre fyrforvaltarar har teke konsekvensen av den breie internasjonale interessa, og har laga informasjon om eige fyr på fleire språk. Eit av desse fyra er Kråkenes (Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane). På heimesida til Kråkenes fyr (http://www.krakenesfyr.no/index.php) kan det vere gode idéar å hente for andre forvaltarar som tenkjer på same viset. Kan hende eit godt vinterprosjekt før neste sommarsesong?

Sjå også nettsida http://www.vivest.no/vaagsoy.html (tilhøyrer ViVest v Ragnar Myre) som, på overtydande vis og tidvis tre språk, informerer om Kråkenes og dei tre andre fyra (Skongsnes, Hendanes, Ulvesund) i Vågsøy kommune og lokalsamfunna rundt dei.

Kystverket arbeider ufortrødent videre med restaurering av Skomvær fyr (Røst kommune, Nordland). Arbeidet på det fredete, men dessverre nokså forfalne fyret har fått et skikkelig løft de to siste årene. Betjentboligen ble ferdig i 2009, tårnet ferdigstilles i 2010, og deretter kommer turen til de øvrige bygningene.

Kystverket tar gjerne imot forslag til ny bruk og drift av fyrstasjonen. Målet er at stasjonen skal åpnes for publikum, som ønsker å oppleve hav og himmel, landskap og liv på holmen ytterst i Vestfjorden.

Les mer, og se NRKs filminnslag med den siste beboeren på fyret her.